– Vil du være med å drikke noe skikkelig god kaffe?
Jeg var i Sandefjord og skulle i møte med en journalistkollega for å snakke om blogging. Jeg visste hun hadde erfaring som både journalist og blogger, og målet var å pumpe henne for alle gode råd. Det jeg ikke visste var at hun var svært så kvalitetsbevisst når det kom til kaffe.
Jeg var ikke vanskelig å overtale.
Inne på Håndverkeren slo lukten av nybrent kaffe mot oss. Jeg var som et barn i en godtebutikk. Bokstavelig talt. Godsaker i form av kaffe, ferske og nysmurte baguetter med hjemmelaget pålegg og alt annet snadder som appellerte en ihuga gourmet, fristet både øyne og gane. Jeg klarte å begrense meg til en cappuchino med egenbrent espresso og baguett med hjemmelaget eggesalat og laks.
På vei ut til bakgården passerte vi selve kaffebrenneriet. Det luktet så ferskt og godt at jeg måtte rygge på vei ut for å trekke inn duften enda en gang.
Vel plassert med lunsj og kaffe ved et av de überkoselige smale bordene med tilhørende gamle stoler, sier hun:
– Det er her jeg pleier å sitte når jeg skriver innlegg til bloggen min.
Jeg hørte nesten ikke etter hva hun sa. Eggesalaten som blandet seg med små røkelaksbiter og knasende ferskt bakverk, danset i munnen. Øynene fikk også sitt der de sveipet over en bakgård som var innredet hjemmekoselig. Kontrastene til palmer og sukkertøyfarger ble litt Miami, men det var likevel godt å hvile øynene på.
Der og da visste jeg at dette ikke var siste gang jeg måtte til Sandefjord. Eller nærmere bestemt til Håndverkeren. Og det var før jeg oppdaget inngangen til 50-talls isbaren på andre siden av plassen.
To be continued...
Kultfaktor: 8/10